Hva er Løvstadkurs i Løvstadmetoden Terapeutisk Mestring av Vold (TMV)®, sett i forhold til kampsportbaserte konflikthåndteringskurs ( som «kontroll-, beskyttelses-, vergeteknikker») ?
Spesielt vurdert på bakgrunn av erfaringer i arbeid for og med barn og ungdom i barnevern og barne-/ungdomspsykiatri, men også helse, sosial og serviceyrker generelt.

Løvstadskolen er landets ledende kompetansesenter for opplæringsprogrammer i kommunikasjon og voldshåndtering, og har gjennom 40 år undervist 40 000 personer innen helse, sosial, skoler og serviceyrker.

Vi arbeider med å formalisere den empiriske forskning og realkompetanse vi har utviklet på dette gjennom Terapeutisk Mestring av Vold (TMV)®, i  dr.grads avhandlinger.
TMV dreier seg i første omgang om ressursutvikling av personalet for å sette dem ennå bedre i stand til å ressursutvikle klientene, gjennom miljøterapi og individualterapi.
TMV er et eklektisk system , som bygger på kognitiv psykologi og kommunikasjonsteori, sosial læringsteori og funksjonell adferdsanalyse, etter et humanistisk helhetssyn, og innebærer en traumebevisst omsorg også ved alvorlige adferdsvansker.
TMV er  et multimodalt program som benytter prinsipper fra multisystemisk terapi for å påvirke personalets holdninger og handlinger i positiv retning. TMV kan sies å være ART/ATV for personalet, siden det er personaladferden det først fokuseres på i TMV, gjennom positiv påvirkning av deres holdninger og handlinger, for å motvirke primitive, uprofesjonelle og anti-terapeutiske reaksjoner på møte med aggresjon og adferdsvansker.

TMV® er alternativet til personalvold i møte med klientvold.

Tradisjonelle selvforsvarsteknikker og kampsportbaserte framgangsmåter kan nok være konflikthåndterende, men knapt konfliktdempende, og i alle fall sjelden konfliktløsende. Derfor ikke egnet i menneskebehandlingsyrker generelt, og terapeutiske fagmiljøer spesielt.
ART, MST, PMTO, ATV og lignende, er behandlingsprogrammer rettet direkte mot klienten og til dels omgivelsene, mens TMV målrettes og tilpasses i første rekke personalbehandling, med sterk hensyntagen til klientens behandlingsbehov. TMV gir mulighet til modellæring, der klientene kan oppleve at det er samsvar mellom teori og praksis, ved at personalet er satt i stand til mestre egen aggresjon og opptre terapeutisk også i mer voldsomme konfliktsituasjoner, og ikke bare i fredstid. Således utfyller disse programmene og metodene hverandre, og gir synergieffekter som er kostnadseffektive.
Felles er jo menneskebehandling, og uansett alder, utviklingstrinn, sinnstilstand og evt. diagnose er det noen grunnleggende prinsipper som har vist seg funksjonelle i møte med mennesker med aggresjons- og kommunikasjonsvansker.
Vi samarbeider gjerne med lokale veiledere om kompetanseutvikling for behandling av alvorlige adferdsvansker, spesielt utformet for barnevernsinstitusjoner og barne-/ungdomspsykiatri..
Vi har tidligere kurset de fleste barnevernsinst. i bl.a. Hordaland, Rogaland, Aust-Agder, Vestfold og Telemark, samt en rekke barnevernsinst. og barne-/ungdomspsykiatriske insitusjoner over hele landet.
Vårt hovedfokus er forebygging av utagerende adferd.
En referanse på kvalitet og virkning på våre spesielt tilpassede kurs for barnevernsinst.for ungdommer med utagerende adferd, og som kan være til nytte i forhold til vurdering av kvalitet , er kvalitetsrådgiver Felix Kühn på Barne-, ungdoms- og familieetaten, region Sør i Tønsberg/Arendal.
Vi utformer kompetanseutviklingsprogrammene i   TMV i samråd med de enkelte oppdragsgivere ut fra deres behov, men generelt er vårt utgangspunkt å være med  på å påvirke adferden hos ungdommmene i positiv retning, ved bevisstgjøring og endring av holdninger, kommunikasjon og adferd hos personalet. Dette går altså på ressursutvikling av  personalet, for å sette dem bedre i stand til å ressursutvikle ungdommene, gjennom miljøterapi og individualterapi. TMV passer derfor svært godt inn i arbeid med ART, MST, ATV og TBO. Blant annet  fordi vi er løsningsfokusert og resultatorientert, og jobber etter de samme prinsipper for menneskebehandling.
Kommunikasjonstrening med treningsprogram i TMV, har vist seg å fungere som hjelp til  stressforebygging,  stressvaksinering og angsttrening ved oppbygging av mentalt immunforsvar, gjennom realkompetanse i kommunikasjon med vold.
Dette er jo en viktig forutsetning for å kunne fremvise ekte trygghet, og få til samspill,  i møte med angst og aggresjon.
Vi erkjenner at grensesetting kan være nødvendig, men også at forebyggende grensesetting  kan være enda bedre –
«holdning er viktigere enn holding».
For å sitere sjefpsykolog Johs. Glasø (med bakgrunn fra samarbeide ift spesialavd pu/autisme og på rettsspsykaitrisk sikkerhetsavd),
om TMV :
«stor mentalhygienisk/terapeutisk effekt, idet metoden(Løvstad) poengterer, ikke minst i praksis, betydningen av nær kroppskontakt kombinert med en beroligende, forståelsesfull holdning til klientens problemer».
Her bør tilføyes at med bakgrunn i de mange overgrepsbelastede klienter i barnevernet, er det avgjørende at personalet bevisstgjøres i forhold til de psykologiske prosesser de kan igangsette ved fysisk tilnærming. Løvstadmetoden har  med bakgrunn i dette utviklet en unik tverrkulturell traumebevisst kroppssonemodell og kroppshåndteringsmetodikk..
Således vil våre framgangsmåter være begrunnet psykologisk, pedagogisk, etisk og juridisk.  Det fører også til bedret rettssikkerhet for alle parter. Dette er dessverre ikke alltid tilfelle i barneverns- og b/u psyk.inst. (jfr. undersøkelse «Livet under 18»,  der barn og unge  tidvis opplever personalet som overgripere, etter at personalet har fått opplæring i «beskyttelses-, kontroll- og vergeteknikk»). Slik ensidig kontroll og maktbruk er heller ikke i samsvar med aktuelle kvalitetsforskrifter for omsorg og behandling.
Vi tror derimot på tosidig alternativ til vold,  brukermedvirkning og samspill, og kommunikasjon også når det gjelder mestring av utagering, og vi bidrar  gjerne med kommentarer, forslag og hjelp til kvalitetssikring av konkrete retningslinjer rundt forebygging og håndtering av trusler og vold.
For at instrukser skal bli rutiner, kreves avsatt tid og hjelp til inntrening. Derfor består grunnkurset i TMV av innføring og oppfølging, med handlingsplaner og treningsprogrammer for videre intern oppfølging, implementering og kvalitetssikring av kurs.

Vi sier at Trygge Terapeuter Trener. I dette ligger at barn og ungdom trenger trygge og tydelige voksne å forholde seg til. Å trene en ungdom i sosiale ferdigheter og trygghet i samspill, forutsetter at den voksne kan fremvise ekte trygghet også i møte med aggresjon og utagering. Hele det terapeutiske miljøet er avhengig av at ungdommene opplever at dette er et trygt sted å være, ved at de voksne er i stand til å sette grenser på en verdig måte, før det blir grenseløst og uverdig. Selve grensesettingen kan, utført rett, styrke relasjoner og grunnlag for videre god behandling.

Hvorfor uttrykket vold  i Terapeutisk Mestring av Vold (TMV) ?
Vold kan defineres som all fysisk og psykisk forulempning, dvs. sjikanering, trakassering, utskjelling, æresskjelling, trusler osv. Dette blir ofte ikke avviksregistrert og synliggjort som det det faktisk er: 
vold .
Den viktigste måten å mestre vold på, er å forebygge den. Derfor er vårt hovedfokus nettopp forebygging. Siden vold er en kommunikasjonsform, kan den forebygges gjennom utvikling av gode holdninger, god kommunikasjon, og god klientbehandling.
Forebygging inkluderer trening i å lese varselsignaler, kommunikasjon med rus/psykiatri, og forslag til miljøpsykologiske tiltak. Som bakgrunn for dette, forståelse av hva som kan dempe aggresjon, og bevissthet om hva som kan framprovosere/utløse vold.
Håndtering innebærer både mental, verbal og non-verbal/fysisk personlig førstehjelp ved akutte situasjoner, samt hvordan kollegaer kan yte hjelp i , og støtte etter, slike sammenheng.

TMV er :

  • en hjelp til å behandle klienter som oppfører seg dårlig på en god måte med ikke-traumatiserende metoder
  • ladeprogram for forebygging av utlading hos medarbeidere og en selv som leder
  • kvalitetssikring av kommunikasjon, tjenesteyting og psykososialt arbeidsmiljø  
  • relasjonsbyggende ressursutvikling og realkompetanse
  • lett å lære, enkelt å bruke, dokumentert virkning

Mål:

  • bedre klima for behandling og samspillsmuligheter
  • redusere sykefravær pga. belastningslidelser, angst, utlading/utbrenthet
  • øke kostnadseffektiviteten i virksomheten
  • skape et positivt bilde av tjenesten, yrket og seg selv

 Bakgrunn for Løvstadskolens kompetanseutviklingsprogram:

  • ·Kunst

Løvstadskolen har vært opptatt av en spesiell kunstart.
Kunsten å mestre noe så vanskelig som vold på enkel, virkningsfull, human og klient-/kunde-/mediavennlig måte.
Kunsten å møte ordkrig med verbal avvæpning og fysisk vold med alternativ til vold.
Kunsten å gjøre  kompliserte ting som holdninger og kommunikasjon enkelt og konkret, som gjør det matnyttig og målrettet mot den aktuelle hverdag, samtidig som det fungerer ved unntakstilstander som vold utgjør.  

  • ·Brobygging.

Løvstadskolens anliggende har vært å bygge en bro mellom det som skjer før volden – forståelse og forebygging, og det som skjer etter–  oppfølging i form av krisehåndtering og behandling.
Selve håndteringen av den akutte verbale eller fysiske utageringen- volden, har tradisjonelt i praksis dessverre ofte ikke sammenheng med god behandling, forebygging og oppfølgende ivaretakelse av begge parter.
Vi linker dette ved  utvikling av kommunikasjonsprinsipper og –teknikker som fungerer like bra ved god klientbehandling som ved håndtering av vold.   Fellesnevneren er menneskebehandling.
Dette har også dreid seg om brobygging mellom teori og praksis, og mellom helhetlig tenkning og støttende teknikker,
basert på grunnleggende prinsipper for god menneskebehandling.

·TMV® er alternativ til vold fra personalets side.

Kampsportbaserte konflikthåndteringsteknikker ( fra tradisjonelt selvforsvar/kampsport/ krigskunster/militær nærstrid/ fengsel/politi/dørvakt/ vekter) har vist seg lite egnet for yrker som utøver service og menneskebehandling. Derimot er overføringsverdien fra TMV i omsorgsyrker til serviceyrker stor.
Det er helt avgjørende å ha omfattende kunnskap om de psykologiske prosesser fysisk inngripen kan igangsette, for at ikke disse skal virke mot sin hensikt. Særlig viktig er dette i møte med overgrepsbelastede barn og ungdom.

Målet i første omgang er en verdig avslutning på en konflikt, og at relasjoner til omgivelsene blir styrket. Relasjoner kan dreie seg om forholdet til klienter, men også de som ikke er direkte involvert i konflikten. Konflikt kan således utvikle, håndtert på rett måte. På den annen side kan det en har brukt mye tid på å bygge opp, rives ned på kort tid, om håndteringen oppleves som undertrykkende, straffende, en tapt kamp mot makta, smertefull, overgrep og mishandling mer enn omsorg og behandling.

Løsrevne teknikker uten dokumentasjon på psykologisk virkning kan være en dårlig investering i utvikling av økt trygghet/trygghetsskapende tiltak, spesielt i terapeutiske miljøer.

Primitive reaksjoner i møte med vold kan i og for seg noen ganger være effektive på kort sikt, men bivirkning og ettervirkning vil tilsi mer gjennomtenkte og gjennomtrente løsninger.  Det finnes dessverre fortsatt primitive opplæringsprogram for helse, sosial, skole og omsorg der personalet oppfordres til, og trenes i, hvordan tilføre smerte og evt. skade gjennom blottstillingsteknikker og  vold mot  omsorgsmottakere- «selvsagt bare i nødverge»…    Dette er problematisk rettssikkerhetsmessig, men også å tilpasse til kvalitativ god behandling og omsorg.

 

 

Psykologisk er det lite omsorg i måter å holde på som forhindrer naturlige forsvarsmekanismer ved angst. Særlig ille er det å blottstille overgrepsbelastede klienter. Teknikker der klientens armer holdes ut på sidene kan være angstprovoserende, og er således anti-terapeutiske.

Pedagogisk-psykologisk er det uheldig å oppfordre til bruk av teknikker som står i motsetning til hverandre. Klientens behov for struktur blir også dårlig ivaretatt ved f.eks. å skjerme/samle klientens armer foran når personalet er alene, mens blottstillingsteknikker brukes når to eller flere av personalet holder/flytter.

Etisk er det bra om ikke fysisk grensetting ser ut som om klienten er pågrepet av vektere eller ordensmakt. Det bør tydelig framgå, også for utenforstående, at grensesettingen skjer i form av ivaretakelse av omsorgspersoner. Fortsatt forekommer primitive metoder for holding av klienter , der dette ser mer ut som et overgrep enn profesjonell omsorgsutøvelse (f.eks. ved å legge klienten ned på magen eller ryggen, og personalet sittende eller liggende oppå klienten, med klientens armer ut til sidene eller bak på ryggen) Slike personalhandlinger kan i tillegg til de psykologiske og etiske aspekter, ha juridiske sider, dvs. det kan være straffbare handlinger. Opplæring i slike metoder kan være oppfordring til straffbare handlinger, og det kan være straffbart i seg selv.  Det er også grunn til å være bekymret for det erstatningsansvar statlige og kommunale institusjoner kan komme i etter de menneskelige lidelser barn og unge blir utsatt for gjennom utbredte traumatiserende og retraumatiserende teknikker, som ikke er til barna beste.

Juridisk må altså rettssikkerheten ivaretas for alle parter, men personalets behov for kontroll må ikke overskygge klientens behov for trygghet. Hensynet til klientens rettssikkerhet krever at tiltakene «ikke iverksettes ut fra affektreaksjon», og «ikke er egnet til å volde unødig ubehag for vedkommende» klient. Personalet har her plikt til å holde seg faglig oppdatert på de til en hver tid «lempeligst mulige middel», dvs. de midler som er utviklet for å virke i samsvar med de aktuelle rettssikkerhetsprinsipper, herunder alternativ til tvang (jfr. nye helselover, forskrifter om alternativer til tvang og makt og kvalitetssikring av tjenester m.v.)

Ren teori basert på konflikthåndtering i organisasjoner er selvsagt også av liten nytteverdi i møte med aggressjon, og kan også føre til affektreaksjoner  fra personalet.

Vi bør stille oss spørsmål som :

kan jeg og virksomheten med rette være stolt av det jeg gjør/har tenkt å gjøre ?
– er dette noe jeg føler meg vel med, også i påhør og påsyn av andre, også utenforstående ?

– tåler dette et kritisk lys fra offentligheten/media ?
– er jeg trygg på at dette holder mål både juridisk, etisk og faglig ?
– 
kan jeg dokumentere at dette både er lov og lurt, så vel psykologisk som pedagogisk ?
– oppleves dette som trygt og godt også  for klienten ?
– har dette dokumentert virkning ?
– er dette de beste løsninger som i dag finnes på markedet ?

For at rettssikkerhet og kvalitetssikring skal bli noe mer enn honnørord, bør en kunne svare ja på ovenstående juridiske, etiske og faglige problemstillinger.
Det er et bærende prinsipp i loven at sviktende kunnskap om loven fritar ikke fra ansvar.
Det er altså et personlig ansvar å sjekke at den opplæring en får, fyller de nevnte krav til kvalitet.
Bedriftskulturen og foretakets policy bør gjenspeile seg i hvordan det legges opp til at den enkelte medarbeider skal opptre og den enkelte klient møtes, også ved konflikter av mer alvorlig karakter.
Det kan tiltrekke seg gode medarbeidere og flere fornøyde brukere av våre tjenester
God håndtering av klager, aggresjon , trusler og vold er også ‘kundebehandling’.
Utført på rett måte, vil andre oppleve dette som tillitvekkende, og et trygt og trivelig sted å være.
Dette er grunnleggende forutsetninger for god behandling, og for å være være attraktiv for nye kunder. Dermed vil den kvalitetssikrede opplæringen i det trygghetsskapende tiltak TMV også være
kostnadseffektiv.
Opplæringen er svært konkret, jordnær og matnyttig, med praktiske øvelser og rollespill.

Det du som behandler/saksbehandler bør vite, er at bakgrunn for vold er avmakt og ønske om forandring,  at voldens funksjon er å skape endring, og  at dette er en kommunikasjonsform. Denne forståelsen av voldens bakgrunn og funksjon, har avgjørende betydning for hva som er funksjonelt særlig for forebygging og håndtering, men også for oppfølging av vold.

Det er altså ikke slik at det er lurt å ha forskjellige måter å møte klienter på til vanlig i fredstid, enn i uvanlige situasjoner (unntakstilstander). Det betyr at en kan trene i det daglige på hvordan opptre ved en evt. trusselsituasjon.. Forutsetningen for å fungere profesjonelt ved vold, er konkret opplæring med praktiske øvelser der hver enkelt får prøve ut så vel rollen som behandler og klient- det er ikke nok til å gi læring med bare forelesning, video, demonstrasjoner- men en må selv få personlig trening med rettledning. Erfaring viser også at den praktiske rettledningen bør skje av de samme personer som underviser i de teoretiske delene av kurset, for å skape en helhetlig forståelse av hva som virker forebyggende og hva som fungerer når det gjelder håndtering og mestring.
Samtaletrening, både med kollegaer og seg selv (mental trening med indre dialog). Det kan styrke det mentale immunforsvaret, og evnen til opptre faglig korrekt i stressituasjoner.
Sinnemestringstrening, Dette inneholder teknikker for stressmestring og god klientbehandling  i møte med provokasjoner, og er også en hjelp til å forebygge utlading og utbrenthet.

Vi ønsker gjennom våre opplæringsprogram  å bidra til
kvalitetssikring av tjenester

Løvstadskolen
Erik Løvstad
faglig leder
©